Universalitet

Dette prinsippet dekker tre sider ved organisasjonens virksomhet:

Universalitet i egentlig forstand. Røde Kors er en verdensomspennende organisasjon.
Likhet mellom de nasjonale Røde Kors-foreningene. Alle har den samme status.
Solidaritet eller gjensidighet. Røde Kors-foreningene i alle land har ansvaret for og forpliktelse til å hjelpe hverandre.

Røde Kors har en universiell oppgave. Dette betyr at organisasjonen "skal omfatte alle mennesker i alle land", som det er formulert i forklaringen til prinsippene. Eller for å si det på en annen måte: Røde Kors skal være "Overalt - for alle". Hvis vi ikke lar oss stanse av landegrenser, rommer denne filmtittelen som nærmest er blitt et slagord, det som i videste forstand er Røde Kors' verdensomfattende oppgaver.

Det er først og fremst Røde Kors' internasjonale organer som praktiserer prinsippet om Univeralitet og ikke setter noen geografisk grense for sin virksomhet. I dag eksisterer det en nasjonal Røde Kors-forening i nesten alle land i verden. Det er derfor mulig for Røde Kors å nå fram med hjelp nær sagt over alt når det oppstår behov for det.

Det betyr ikke at røde Kors kommer i berøring med alle lidelser som organisasjonen har satt seg som mål å lindre. De resultater som Røde Kors har oppnådd på litt over hundre år er betydelige, men det er lang vei å gå og mange nye oppgaver å ta fatt på.

Hvilke likheter/ulikheter er det så mellom de enkelte lands Røde Kors-foreninger?

Måten de nasjonale Røde Kors-foreningene arbeider på i sine respektive land varierer sterkt. Noen foreninger er velatablerte, andre er nystartede. Medlemstallet i foreningene varierer og organisasjonens oppbygning er forskjellig fra forening til forening.

Noen foreninger er i høyere grad enn andre interesserte i statens helse- og sosialtilbud osv. På et internasjonalt plan og i internasjonale Røde Kors-organer og fora har imidlertid alle de nasjonale Røde Kors-foreninger de samme rettigheter og den samme status.

Røde Kors må ikke diskriminere mennesker pga. politiske, rasemessige, sosiale eller religiøse forhold, og dette prinsipp gjelder også de nasjonale røde Kors-foreninger.

På den måten kompenserer like rettigheter på det internasjonale plan for den ulikhet det kan være mellom de forskjellige foreninger. Dessuten er likheten mellom de nasjonale foreningene en følge av deres vilje til uavhengighet. Hvordan kunne man anse en forening som fullstendig uavhengig dersom den ble dominert av andre på det internasjonale plan? Likheten mellom Røde Kors-foreningene er også i samsvar med prinsippet om likhet mellom stater, som i dag er anerkjent over hele verden.

Oppstår det en naturkatastrofe eller lignende som overstiger nasjonens hjelpekapasitet, appellerer landets Røde kors-forening ved hjelp av Ligaen til andre Røde Kors-foreninger som på frivillig basis gir hjelp i form av personell eller materiell. Dersom det dreier seg om en væpnet konflikt og det er nødvendig med nøytral mellommann, er det Den Internasjonale Røde Kors Komitèen som er den rette instans. På denne måten driver de nasjonale foreningene en internasjonal virksomhet i tillegg til sin egentlige oppgave. Vanligvis utgjør internasjonal virksomhet bare en beskjeden del i forhold til Røde Kors' nasjonale oppgaver, men noen foreninger yter så mye internasjonal hjelp at de to virksomhetsområdene nesten blir like store.

De nasjonale Røde Kors-foreningene kaller seg søsterorganisasjoner, og dette er ikke bare ord. Solidaritet med dem som lider, gjør Røde Kors til et hele, én familie, og har nær sammenheng med Henry Dunants enkle handling omkring et stort slag. Denne handlingen endret noe på verdens ansikt. Gjensidig hjelp, som er helt i samsvar med Røde Kors' ånd, øker stadig i omfang og synes å ha fremtiden foran seg. Vi håper at de nasjonale foreningene på denne måten kan knytte båndene enda fastere og styrke den søsterlige solidariteten som er noe av det største man kan oppnå.

Webmaster: kurt.eilertsen@tr.telia.no