Frivillighet |
Frivillig arbeid hører ikke fortiden
til. Mange frivillige hjelpere besøker hver uke eldre,
pasienter på sykehus, passer barn og leser høyt for
blinde. Det finnes også et stort antall hjelpekorpsfolk
som har fått spesiell undervisning og er klare til å
rykke ut ved ulykker og sykdom. Andre stiller bil til
disposisjon for transport av funksjonshemmede. Videre har
organisasjonen blodgivere og folk som samler inn penger
til organisasjonens arbeid. Disse frivillige mottar ingen
betaling, men de får i Norges Røde Kors ofte dekket
sine utgifter. Fordi de fleste mennesker ikke kan arbeide gratis og Røde Kors har behov for profesjonister og spesialister, noen ganger meget høyt kvalifiserte folk, må vanligvis en del medarbeidere være lønnet. Arbeid kan bevare sin frivillige karakter selv om det er betalt for. (Poenget er at den som blir ansatt ønsker å arbeide med akkurat disse tingene). Et arbeid mister ikke sin verdighet selv om det også garanterer livsoppholdet for den som utfører det. Medarbeidernes status i institusjonen bestemmes ikke av hvorvidt man mottar lønn eller ikke. Derfor eksisterer det ikke en høyere eller en lavere kategori Røde Kors-arbeidere. Det som er av betydning er at arbeidet utføres for Røde Kors og at man gjør det frivillig. Om det er betalt for eller ikke, er sekundært. Et annet aspekt kan være at prinsippet om Frivillighet ofte blir tolket slik at man absolutt ikke skal ha dekning for utlegg man har i forbindelse med arbeidet innen Røde Kors. I foreninger hvor denne tankemåten er utbredt, kan det virke som en hemsko og føre til at bare en viss gruppe mennesker har tid og anledning til å delta i arbeidet. Noe å tenke på: |
Webmaster: kurt.eilertsen@tr.telia.no |